Det er femti år siden verden satt måpende foran TV-skjermene da Neil Armstrong satte støvelen på månen – et intenst crescendo på romkappløpet. Nå foregår vår tids moderne race for space, og Andøya ligger i tet for å bore flagget i ny utenomjordisk materie.
Det som skjer over hodene våre akkurat nå, kan sammenlignes de første mobiltelefonene. De var dyre, store, tunge, banebrytende og forbeholdt de få. Så ble de gradvis mindre mindre, snopere, rimeligere - og til slutt allemannseie. Det er det som skjer med satellittene akkurat nå. Satellittene er de nye dingsene vi trenger mer og mer, i takt med at livene våre digitaliseres, og Andøya kan bli portalen som skyter et globalt marked ut i verdensrommet.
En portal til verdensrommet
Stranda snirkler seg som en todimensjonal ingefærrot i steinura før den dropper rett ned i havet. Bølgene vokser seg store som blåhvaler ytterst på neset, fjellene spretter opp som granittsopper og dette steinete landskapet minner mest av alt om...
et månelandskap.
et månelandskap.
Klart vi får det til, vi trenger bare en drøy milliard kroner så er vi der!
Det er på Andøya ville tanker tenkes. Det er på Andøya frekke ideer gjødsles, backes opp og blir til livskraftige selvfølgeligheter. Det er på Andøya ville tanker får lov til å forplante seg som nye arter med livets rett. Alltid utført med omsorg, respekt og en insisterende tar-ikke-nei-for-et-svar-holdning. Det er noe med Andøya. De klarer å forestille seg, strekke seg etter og se for seg det andre ville forkastet med et latterklukk og et «bah - humbug!». Ideer som blir nærmere og nærmere en realitet for hver vye, hver telefonsamtale, hvert møte. Begeistring, arbeid, grubling, utredninger, enda mer telefonsamtaler, vyer, møter. Nevnte jeg dugnad? Selvfølgelig dugnad også.
Vi skriver et nytt kapittel i norsk, europeisk og global romfartshistorie. Regjeringa tar i skrivende stund siste runde med saken, som allerede ligger an til flere titalls tomler opp på Løvebakken. Andøya skal bli den første europeiske oppskytningsbasen for små satellitter.
Selv vi som kommer fra beslektede områder på denne klasen med øyer lengst vest, får noe å tygge på når vi ruller inn mot avsatsen til Risøyhamn-brua. Det starter liksom allerede der, med den umuligheten det er å ta ei langfjære og grave den ut til den titonns-kilos-stål-vennlige slusa Risøyrenna.
Havet er ikke det eneste store blå de tyr til på dette stedet lengst nordvest på kontinentet. De er tettere på himmelen her. De polare jordbanene kan man nesten strekke seg ut og berøre.
Vel og merke skal vi ikke til Mars med det første, men det som skal skje nede i fjæra i Børvågen og på Bømyra strekker seg utenfor vår rekkevidde. Det er så potent at man kan få frysninger av det. Jeg blir faktisk litt svimmel av å tenke på det.
Jeg mener - de lefler allerede med verdensrommet. Det har de gjort duvelig og lenge med Andøya Space Center, Spaceship Aurora og et sydende rakettforskermiljø. Men en portal til verdensrommet for kommersielle aktører, ei fødestue for romfarende objekter - det er ganske vilt.
– Dette er et nyskapende prosjekt, som kan gi både arbeidsplasser på Andøya og interessante muligheter for Norge som romnasjon. Romsektoren utvikler seg i rakettfart, og dette prosjektet kan gi gode muligheter for kunnskaps- og teknologiutvikling på norsk jord, sa næringsminister Iselin Nybø da forslaget om å spytte inn de nødvendige midlene ble lagt fram.
Astronomiske planer
Saken følges tett Space center-direktør og primus motor for den astronomiske nyetableringa, Odd Roger Enoksen, trykker inn knappen på kaffemaskinen på hjemmekontoret, og blir stående tålmodig og se på at koppen fyllles. Han er vant til at ting tar tid. De 12 årene han har jobbet med å realisere romportalen har vært en blekksprut-lignende tilstand, med mange tanker i hodet samtidig. Det skal noe til for å klaske i bordet de 1,3 milliarder kronene som trengs for å kunne gå videre med planene. Det er ett tusen tre hundre millioner, det. Næringskomiteen på Stortinget gikk i vår enstemmig inn for å backe prosjektet med 365 millioner. Formalitetene har dalt på plass som engler i skjul og de andøyske romfarere nærmer seg mållinja - og med det kommer interessentene og kundene. Nå vet de datoen spaden går i jorda.
– Det er klart, det er jo ikke alle som har trodd dette kom til å bli noe av. Mange av de som har sittet på gjerdet kommer nå på banen og vil tegne kontrakter.
Analysene av hva dette kan utløse av arbeid og ringer i vannet er mange og grundige. I byggefasen skal 149 årsverk være i sving. I full drift forventes 80 arbeidsplasser på selve basen.
– Dette vil forandre Andøya og regionen for all ettertid på måter som vi fremdeles ikke kan forutse, sier Enoksen. Planen er å starte oppskyting av kommersielle satellitter allerede innen 2021.
En del av forutsetningene til at space-portalen får etableres, er et godt samarbeid med fiskerinæringa og andre påbud om vern i området - her finnes blant annet fornminner.
– Kommer senteret i konflikt med Nasjonal Turistveg og øvrig turisme?
– Der er vi i dialog, og tror vi skal komme i havn med ei løsning, sier han
Når det gjelder øvrig turisme, er det nærliggende å se for seg at romindustrien kan tiltrekke seg entusiaster og tilreisende. Men er det adgang forbudt eller åpnes senteret for publikum?
– Vi ønsker publikum og gjester hjertelig velkommen. Vi tror Andøya for alvor vil settes på romfarts-kartet og vil kunne være interessant for publikum fra hele verden.
Andøya og verdensrommet
Etter flere tiår med fremoverlent romfartssatsning ved Andøya Space Center, er Andøya er et navn synonymt med romfart.
Andøya Space Center er et statlig eid senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger. Anlegget er utstyrt med en rekke bakkeinstrumenter som benyttes i utforskningen av det nære verdensrom.
Forskere og studenter fra hele verden kommer til Andøya for å utforske nordlyset og beslektede fenomener i verdensrommet innen atmosfære, klima og miljø.
Ved Andøy videregående skole finnes det en egen linje for romteknologi kombinert med studiespesialisering for 3. årselever.
n Markedsanalyser viser at det nå foregår utvikling av over 40 ulike bæreraketter for utskyting av små satellitter, men at det mangler tilpassede oppskytingsbaser. Det er en slik tilpasset oppskytningsbase Andøya Spaceport skal bli.
Næringskomiteen på Stortinget går enstemmig for å bygge Andøya Spaceport.
Analyser beregner økt turisme med en estimert effekt på 60 årsverk.